Du har sikkert opplevd å søke på internett og ikke funnet det du leter etter, eller opplevd å finne nettsider som ikke treffer akkurat det du er på jakt etter. Det er derfor lurt å lære seg å søke på internett, for å treffe bedre med nettsøk, spare tid og unngå frustrasjoner.

Søk

Søkeord

Ved søk på internett er det vanligst å bruke et søkeord, vanligvis et stikkord, altså et stikkord for det du leter etter. F eks søker du etter informasjon om Irsk ulvehund, ‛Irish Wolfhound’ er det lurt å bruke stikkordet “wolfhound”. Da får du straks opp mange forslag til hjemmesider både på engelsk og på norsk.

Hva slags side?

Noen av hjemmesidene har betegnelsene .org, com, eller .no, og er altså da henholdsvis en organisasjonsside, en side som er kommersiell og inneholder informasjon med tanke på salg av noe, .no betyr at siden er norsk, .se svensk osv. Det kan være greit å tenke over hva slags side du har funnet, med tanke på hva slags informasjon du finner der.

For mange treff?

Det kan være frustrerende å få treff på for mange sider også, for hvordan skal du klare å velge den riktig siden med den informasjonen du er på jakt etter?

Begrense søket

For og unngå å få for mange treff kan det være lurt å begrense søket. Det kan du gjøre ved å legge til stikkord bak med for eksempel et plusstegn +, eller et stjernetegn, *. Ved å velge denne måten å søke på kan du legge til et stikkord bak plusstegnet, eller velge et som kommer opp som forslag, avhengig av hva du er på jakt etter. Hvis du for eksempel vil finne historier, romaner og liknende om ulvehund skriver du wolfhound+novel i søkefeltet, da får du treff på bøker og filmer basert på tekster, som romaner og historier om ulvehunder.

Hvis du skriver wolfhound* i søkefeltet får du opp andre treff som har med ulvehund å gjøre. Ved valg av for eksempel wolfhound* rescue, finner du nettsteder i mange land hvor ulvehunder reddes fra slemme eiere, eller nettsteder som tilbyr deg å adoptere en ulvehund.

Minustegn

Ved å bruke minustegn før et nøkkelord kan du utelate ordet for å begrense antall treff. Husk du må ikke legge inn noen mellomrom mellom ordet og minustegnet. Hvis du for eksempel skriver wolfhound- film i søkefeltet får du treff på mange sider som har med ulvehund å gjøre, men ikke på ulvehundfilmer.

Frasesøk

Skal du søke etter et fast uttrykk, eller en hel setning eller deler av en setning kalles det frasesøk. Hvis du skal finne skoler som gir utdanning i hundestell kan du skrive ‛dog grooming’ i søkefeltet og finne nettsider med det du leter etter.

Søk på titler

Skal du søke på sangtitler eller boktitler skriver du hele tittelen i søkefeltet. Hvis du skal finne informasjon om Sherlock Holmes sin historie om Hunden av Baskerville på engelsk skriver du “The Hound of Baskerville” i søkefeltet. Om du bare husker deler av tittelen på engelsk kan du skrive The Hound* og få opp forslag til hva du leter etter, dvs. resten av tittelen på engelsk.

Søkemaskin

Et vanlig sted å begynne å søke er: Google, Ask Jeeves, Alta Vista, Yahoo, MSN Search og Kvasir. Disse kalles søkemaskiner på fagspråket.

Nettsider

Det finnes mange ulike nettsider og det kan være vanskelig å vite hva slags nettside du har foran deg. Her er en enkel oversikt over noen av de mest vanlige nettsidene.

.com, .gov og .org

.com: Com er en forkortelse for commercial, altså er dette en nettside for en bedrift, eller en butikk. Som kilde vil informasjonen her være farget av at nettsiden ønsker å selge produktet sitt. Vær derfor kritisk til informasjonen du finner her, og hent evt. inn informasjon fra en annen kilde.

.org: Org er en forkortelse for organisation, altså er dette en nettside for en organisasjon. En seriøs organisasjons nettside vil vanligvis være en god kilde til informasjon om saken organisasjonen jobber for. Husk likevel at organisasjonen har en sak den vil fremme, slik at informasjonen du får vil være farget av dette.

.gov: Gov er en forkortelse for government, altså er dette en statlig offisiell nettside for det landets myndigheter. Et lands offisielle nettside vil regnes for å være en pålitelig kilde.

Landkoder

Nettsider i de enkelte land viser sin tilhørighet ved at de ender på landets landkode. F eks ender nettsidene i Norge med .no, i Sverige se. , i Storbritannia .uk osv. Dersom du er på jakt etter informasjon om et spesielt tema, eller hendelse i et land kan det være et poeng å søke informasjon på en nettside i det aktuelle landet, for å se hvordan landet selv ser på saken.

Wikipedia

Wikipedia er et helt greit nettsted, men man bør ikke stole blindt på det. Det er fordi det er ingen fagjury som har redaktøransvaret, slik at faglige oppdateringer skjer på frivillig basis. Derfor kan det være lurt å dobbeltsjekke informasjonen man er ute etter.

Referanser

Det er ikke lov å skrive av bøker, artikler og lignende eller klippe og lime fra internettsider uten å oppgi hvor og hvem du har hentet informasjonen fra. I kompetansemålet som omhandler dette står det at elevene skal “kjenne til personvern og opphavsrett og velge og bruke innhold fra forskjellige kilder på en etterprøvbar måte”. Det er altså et krav om å oppgi kilder når man leverer inn et arbeid i skolen og til eksamen. Det er for at leseren, som oftest lærer og sensor skal kunne sjekke kildene. Listen med kilder er å regne som en del av oppgaven. Det er flere måter å oppgi referanse på. Nedenfor kommer en kort og grei oversikt over hvordan det enkelt og greit refereres i tekst og i litteraturlista. Dette er en litt forenklet utgave av APA- standarden, (American Psychological Association), som er en vel anerkjent måte å oppgi referanser på.

Referanse i tekst

Hvis du har brukt bøker som kilde skal forfatterens navn oppgis slik i teksten slik:

Det forekommer stygge ord i alle samtalene, hos jenter og gutter og både fra østkanten og vestkanten, men med store individuelle variasjoner, sier Hasund. (Hasund, 2006, s. 87).

Bruk av sitat i tekst

Sitater skal oppgis i teksten med hermetegn, slik:

“Ungdomsperioden er lang og inkluderer mennesker som i praksis er svært forskjellige” (Hasund, 2006, s. 24).

Referanse i litteraturlisten

Ved bruk av bøker som kilde skal forfatterens navn oppgis i litteraturlisten slik:

Hasund, I.K., (2006). Ungdomsspråk. Bergen: Fagbokforlaget

Merk deg at tittelen på boka skal stå i kursiv.

Referanse til nettside i tekst

Ved bruk av nettside som kilde skal nettsiden oppgis i teksten slik:

Nora og Lucas er de mest brukte fornavnene i 2012 (Statistisk sentralbyrå, SSB, 2013).

Referanse til nettside i litteraturlisten

Ved bruk av nettside i litteraturlisten settes den opp slik:

Statistisk Sentralbyrå. (2012). Navnestatistikk, 2012. Lokalisert på http://www.ssb.no/

Merk deg at tittelen skal stå i kursiv.

Nettvett

Det er spennende og nyttig å bruke pc i skolearbeidet og i fritiden. Men som bruker av Internett er det viktig at du som elev vet noe om lover og regler, og hva som er trygg og sikker nettbruk. Du har sikkert hørt og lest skrekkhistorier om ungdom som har rotet seg oppe i noe på nettet, og som har vist seg å bli et problem utenfor nettet. Les derfor denne enkle listen om nettvett så kanskje har du spart deg selv for en del trøbbel.

Vær forsiktig, utvis aktsomhet

Når du bruker internett bør du tenke deg om og være forsiktig. Tenk at de bildene eller det du skriver der kan bli liggende i mange år framover, er det greit? Tenk deg om før du trykker på last opp.

Bilder

Vær spesielt forsiktig med å legge ut personlige bilder og opplysninger om deg selv og andre. Det er straffbart å legge ut bilder og informasjon om andre uten å spørre vedkommende om lov først. Dersom bilder først er spredt på nettet kan det bli vanskelig, kanskje umulig å få slettet dem igjen. For å slettet bilder kan du henvende seg til nettsiden www.slettmeg.no, men forbered deg på at det kan i praksis være vanskelig.

Chatting

Chatting er ikke en typisk aktivitet man gjør i skolearbeidet, men på fritiden kan det være moro å delta i en chat i eller utenfor et chatterom. Husk at du bør bruke kallenavn når du chatter og du bør absolutt ikke gi personlige opplysninger om navn, hvor du bor, eller hvilken skole, klasse du går i osv. Dessverre er det sånn at ikke alle der ute på nettet er til å stole på, og bak et kallenavn kan det skjule seg en helt annen identitet. Vær skeptisk til å møte noen fysisk som du har truffet på nettet. Om du opplever noe ubehagelig skal du fortelle en voksen om det, enten foreldre, en lærer eller andre.

Passord

Passord må beskyttes og aldri deles med noen. Såkalt face rape hvor en annen person gir seg ut for å være en annen på Facebook (derav navnet) eller ellers på nettet, er svært vanlig. Det kan bli vrient å rydde opp i internettkontoen etterpå. Identitetstyveri er når noen stjeler ditt navn og personnummer. Vær forsiktig med å oppgi slike ting på nettet.

Mobbing

Et alvorlig problem på nettet er mobbing. Det kan virke som om det er litt lettere å sende stygge meldinger, eller sette ut rykter om en annen person på nettet, fordi man ikke har personen fysisk foran seg. Husk at det er like alvorlig og også straffbart å mobbe noen på nettet, som utenfor nettet.

Nett-etikette

En god regel er at du skal være på nettet slik du vil at andre skal være mot deg.

Tenk deg hvordan den du skriver til opplever å få meldingen din, eller dine kommentarer.

Flere spørsmål?

Mer informasjon finner du på www.nettvett.no, www.ung.no og på www.reddbarna.no.